|
|
|
|
Når jeg betenker tid og stund Når jeg betenker tid og stund, Jeg skal av verden fare, Mitt hjerte frydes mangelund Som fugl ved dagen klare. Det er den dag, At all min klag’, Min sorg og ank får ende. Til gleden søt I Abrams skjød Går jeg fra alt elende. Jeg vet min Frelser Jesus Krist I guddoms ære lever, Han meg av døde vekker visst, Med denne hud omgiver, Mitt kjøt og ben Skal uten men Som solen skinne klare, Guds åsyn blid Skal jeg all tid Beskue åpenbare. Itu er ormens hoved trådt Av kvinnens sæd hin rene, Den grumme død har mist sin brodd, Den borttok Krist alene, Og helveds makt Er ødelagt, Den får mig løs at lade Tross satan, død Og helveds glød, De kan meg intet skade. Eia, min sjel, vær frisk og bold, Gled deg i Krist, din Herre! For døden, som var syndens sold, Til gode skal deg være; Straff var den før, Er nu en dør, En gang til Himmelrike, Nu er min død En søvn så søt, Al sorg med den skal vike. Sørg ikke, hvor du kommer hen, Når du av verden viker! Deg favner da en fulltro venn Som deg visst aldri sviker, Kristus, Guds Sønn, Han gjorde bønn, At du hos ham skal blive, I gleden stor, Han alltid bor, Den vil han deg og give. Et Sovekammer er min grav, Mitt legem der seg hviler; På dommedag står jeg derav, Derpå jeg ikke tviler. Gå inn med Gud, Og hvil deg ut, Det onde la omfares! Luk døren til! Når Gud han vil, Da skal du åpenbares. Eia, så dør jeg gladelig, Jeg frykter ingen våde! Mitt liv er Kristus visselig, Og døden meg en både; Dør jeg end her, Jeg lever der, Mitt liv først der begynner Med glede stor I englekor, Som aldri mer forsvinner. Når du vil kalle, Herre søt, Da rede vil jeg være, Min sjel med fryd i Abrams skjød La dine engler bære! O Jesu Krist, Som døden visst På korset for mig tålte, I dødsens krig Stå du med meg, Så jeg kan seir beholde! T: Peder Nielsen (1611) M: Thomissøns Salmebok 1569 S: Landstads Kirkesalmebog 530 B: Vilhelm Gravdal (2009) |
|||
|
|
|