Sinnabert

(Trykk på overskriften for å lese hele innlegget/kommentere)

 

For en rar helg!

Fredagen startet med en superfin Bert på oppvarmingen, og en ganske fin runde i MB. Mistet litt kontakten med lille-b et sted, akkurat som om han datt litt ut, men tenkte ikke noe videre over dette. Fin nok start.
Lørdag, superfin på oppvarming, totalt stivnet på banen. Dette var ikke ponnien min. Sint, vanskelig, fremover, treg, ivrig og ikke lysten på å hoppe- alt på en gang. Ba jeg han gå frem, fikk jeg to bakben i været, og prøvde jeg legge inn halvparader krøllet han heller nakken. Må si han gjorde jobben noe vanskelig, men, vi kom igjennom med et riv og fikk være fornøyd med det. Da er jeg forberdet til i morgen, tenkte jeg.

Det viste seg å være feil. Forberedt er det vanskelig å være, for i dag var han virkelig sint. Sparket i veggen, bråstoppet inn i hinder nummer to, gjorde holdt i et hjørne osv. Måtte presse han gjennom med makt hele veien, noe jeg absolutt ikke liker. Selv stemmen måtte tas i bruk, og til syvende og sist endte vi opp på en 14. plass sammenlagt. Resultater er jo ikke ille, med tanke på hvor mange startende det var, men følelsen var absolutt ikke god. Såklart er det en grunn for sånt, prinsen min elsker jo egentlig dette.

 

Vi ble enige om at han måtte sjekkes snart, men å samtidig holde han i gang frem til det. På onsdagstreningen var han helt lik, mildt sagt forbanna. Sparket, sparket og sparket, tok tak, stakk osv. Takk og lov for at jeg har en trener med røngtensyn, som alltid setter hestene først. Han tok av salen, kjente på ryggen, strakk og tøyde litt, og plutselig hørte vi et knak. Øynene til Bert ble roligere med en gang, og vi salet på igjen. På 5 minutter hadde jeg fått ponnien min tilbake.
Jeg red samme banen en gang til, og ikke EN gang prøvde han bukke. Fine, fine Bert.
Jeg er veldig i mot å skylde på ponnien, og tror alltid det er en grunn til at ting skjer. Det har det i allefall alltid vært i mine tillfeller, enten rytterfeil eller fysiske feil på hestene. Det er godt å vite, og det stemte også denne gangen. Lille Bert hadde jo bare vondt, og forhåpentligvis holder ryggen hans seg fin nå :-)