|
|
|
|
Johan
Nordahl Brun
(1745-1816) Johan Nordahl Brun ble født på gården Høyem på Byneset utenfor Trondheim i 1745. En stund så det ut som han skulle følge en militær løpebane. Men planene ble forandret og Johan Nordahl Brun begynte på Trondheim Katedralskole. I 1763 reiste han til København og avla examen artium i 1764. Men han hadde ikke råd til å studere ved Universitetet i København så han reiste hjem til Trondheim og var huslærer i tre år hos kammerråd Meinche. Det ble ikke noe særlig tid til studier. I stedet begynte Brun tidlig å forkynne Guds Ord og han fikk allerede i Trondheim ry på seg som en dyktig taler. I 1767 fikk Johan Nordahl Brun i oppdrag å følge kammerrådens yngste sønn til Sorø i Danmark. Han så på dette som sin sjanse til å komme seg frem i verden. Brun leste teologi på spreng i tre måneder og klarte den bragd å bestå sin teologiske embetseksamen på rekordtid. Veien var åpen for en fremtid som prest, men det skulle ta tid før han fikk seg et kall. Johan Nordahl Brun er kjent både som prest, salmedikter, forfatter, folketaler og biskop. Men allerede i København-tiden ble han en av frontfigurene i Det Norske Selskap. Her gikk det nasjonale og det litterære hånd i hånd. Brun debuterte skjønnlitterært med skuespillet Zarine i 1772. For dette stykket vant han en pris blant annet i konkurranse med Calus Fasting. Det skaffet Brun ære og berømmelse i København og han mottok 100 speciedaler i "belønning" fra Kongen og 30 speciedaler fra arveprinsen. Hans mest berømte tragedie er Einar Tambarskjelver som også ble utgitt i 1772. Skuespillet er et sterkt nasjonalt drama og ble ikke oppført i Danmark. Men Brun skrev også Norges første uoffisielle nasjonalsang For Norge, Kiempers Fødeland. Brun har diktet Bergens bysang Udsigter fra Ulriken, vanligvis omtalt som Jeg tok min nystemte citar i hende. Men i det kirkelige landskapet, er det kanskje hans påvirkning som prest og salmedikter som vil bli husket lengst. Som prest tilhørte Johan Nordahl Brun den konservative fløyen med sterk front mot rasjonalismen. Karl Martinusen karakteriserer Brun som "en av de mektigste predikanter vår kirke har hatt". Om "i de beste av hans salmer har poetisk mesterskap, kristen trosvarme og bibelsk kraft inngått en sjelden forening", skriver han videre. Men sterkest omtale får Johan Nordahl Bruns påskesalme. Vi siterer: "Som N. B.'s mestersalme regner en gjerne Jesus lever, graven brast. Den er blitt kalt den beste av alle norske salmer. Den eier en dramatisk kraft i sin forkynnelse av påskeseieren, og står som en mektig klippeblokk opp av påskens tonehav". En sterkere anerkjennelse kan neppe en norsk salmeforfatter få. Johan Nordahl Bruns påskesalme skinner som en juvel i salmehistorien. Men også for Nordahl Brun var det en lang vei å gå. Fra København gikk ferden hjem til Norge hvor han måtte virke som huslærer i fem år. Først i 1772 ble han tilsatt som residerende kapellan i hjembygden Byneset. To år senere ble han utnevnt til sogneprest i Korskirken i Bergen. Johan Nordahl Brun ble stiftsprost i Domkirken i Bergen i 1793 og endelig biskop i Bergen fra 1803 og frem til sin død i 1816. Utgivelser (utdrag): 1. Vore gamle Kirkeskikke (1773) 2. Evangeliske Sange (1786) 3. Mindre Digte (1791) 4. Hellige Taler (1797–1798) Salmer (utdrag): 1. Hos Gud er evig glede, NoS 444 2. Jesus lever, graven brast, NoS 179 3. Ånd over ånder, kom ned fra det høye, NoS 217 Kilder: 1. Blom Svendsen (1935), s. 264-266 2. Blom Svendsen (1959), s. 63-65 3. Holsvik (1950), s. 57-59 4. Rynning (1954), s. 156-158 5. Stene (1933), s. 76-78 5. Aanestad (1962), bd 1, sp. 334-338 6. Aasmundtveit (1995), s. 65-66 Johan Nordahl Brun på Wikipedia Johan Nordahl Brun på Cyberhymnal Johan Nordahl Brun på Store norske leksikon |
|