|
|
|
|
| Å,
at jeg
vel var kommet hjem Å, at jeg vel var kommet hjem Fra disse ørkenens hytter! Å var jeg lykkelig nådd dit frem, Hvor jeg min vandringsstav bytter! Staven og sverdet legges ned, Palmen jeg får i deres sted - Å hvor jeg stunder derefter! Synden den trykker tung og hård, Satan han lurer og dårer! Verden i dag er som i går, Frister og trenger og sårer. Kulden den vil i sjelen inn, Giften i tidens vær og vind Truer å røve meg livet. Å du Guds Israels fedreland, Er du enn langt i det fjerne? Står du ei stille nu på stand, Kongenes ledende stjerne? Skuer jeg nu ei stadens rand? Jo, men det mørke dødens vann, Å se, det ligger imellom. Var jeg dog over, mine med, Og alle Guds venner kjære! Var vi dog inn ad landets led, Å hvor jeg glad skulle være! Da er jeg evig frelst og fri, Møye og kamp er da forbi, Der er ei annet enn glede. Ja, jeg må vinne veien frem, Palmen at få på det siste. Kampen må være hård og slem, Kronen jeg ikke vil miste! Langt eller kort, og tungt å gå, Lite det er å regne på, Intet mot himmelens gleder! T: Nils Jakob Laache (1866) M: Kirken den er et gammelt hus S: Landstads reviderte salmebok 885 B. Leif Haugen (2008) |
|