|
|
|
|
| Jens
Marius Giverholt
(1848-1916) Sangforfatteren og sangbokutgiveren Jens Marius Giverholt ble født i Bergen i 1848. Familien flyttet til Stavanger i 1860-årene og Marius kom til å gå på latinskolen der. Her kom han blant annet til å gå i samme klasse som dikteren Alexander Kielland. Jens Marius Giverholt ble student i 1864 og ble avla teologisk embetseksamen i Kristiania i 1873. Men i stedet for å gå inn i en prestegjerning, ble Giverholt samme år kalt som forkynner i Kristiansands Indremisjonsforening. Han meldte seg imidlertid ut av Statskirken i 1877 og stiftet en frimenighet i Kristiansand. Jens Marius Giverholt var den første forstanderen for Den Evangeliske Lutherske Frikirken i Kristiansand og han virket i byen i 4 år før han flyttet til Trondheim. Her fikk han en rik virksomhet som forkynner og var blant annet aktivt med i arbeidet da misjonshuset Betania ble bygd i byen. I 1876 utga Giverholt sangboken Lammets Pris. Sange for Søndagsskolen etc. Sangboken inneholdt vel 200 sanger og mange av disse var forfattet av ham selv. Flere av sangene herfra kom også med i Frikirkens første sangbok. Giverholt er ellers representert med en oversatt salme i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Det er Wesley-salmen Dyp av nåde er hos deg som Giverholt har oversatt fra engelsk i 1876. Jens Marius Giverholt regnes som en av pionerene for søndagsskolebevegelsen i Norge. Han startet arbeidet i Kristiansand og forstatte med virksomheten i Trondheim. Men de siste årene av sitt liv bodde Giverholt i Kristiania. Han var syk og kunne ikke tale mer. Giverholt forsatte likevel med å skrive så lenge han hadde krefter til det. Jens Marius Giverholt døde i 1916, 68 år gammel. Utgivelser: 1. Blåveisen (red) 2. Hyrderøsten (red) 3. Lammtes pris (1876) Sanger: 1. O Lammets blod, dets dyrebare blod 2. Du blir ei glad før du hos Jesus hviler 3. Ja, du har sagt at du kommer 4. Sku mot himlen, løft ditt øye Kilder: 1. Rynning (1967), s. 58 og 342 2. Salmelid (1997), s. 125-126 3. Aanestad (1962), db 1, sp. 749-750 4. Aasmundtveit (1995), s. 84 |
|