|
|
|
|
| Vær
nådig min Gud, for din miskunnhet Vær nådig min Gud For din miskunnhet Slett synden min ut Av idel rundhet. To du meg her vel Og rense min sjel Av all min synds id: For jeg den kjenner Med sukk meg omvender O Gud vær meg blid. Alene min Gud Jeg kjenner det vel Mot dine to bud Har jeg gjort uskjel At du skal være Rett vis med ære Når du dømmes her Ja hellig og ren Fra laster og men Når du dømmer der. I synd meg føder Min moder for sann Den arvesynd støter Til helved meg kan Den gjør det slik her For uten disver. Gjør jeg enn også Slik en sannhet skjult Skal ei blive dult Kan jeg nåde få. O Gud med isop Min Jesus hans blod La sjelen og kropp Som sne hvit bli todd: At jeg kan kjenne Min synds elende Utslettes derved Da glede jeg får Som angerfull går Til min sjeles fred. Fra mine synder Ditt ansikt avvend Jeg dem forkynner La dem blive glemt Skap du så igjen Meg et hjerte rent Ved din Hellig Ånd Forkast ikke meg Jeg slipper deg ei Og styrk du min ånd. Din salighets trøst Når jeg igjen får Hver synder sin brøst Ved meg nok avstår Min salighets Gud Du hjelpe meg ut Fra blod synden min Så skal min tunge Gladelig sjunge Rettferdighet din. Lat opp mine leber Så skal og min munn Din pris og heder Kunngjøre hver stund Ja offer av kveg Skulle være beredd Var det ditt begjær Mens hjertelig sukk Og ydmyke bukk Er deg mere kjær. Din Sion min Gud Det er meg din brud Alt efter ditt bud Av nøden hjelp ut Jerusalem bygg At jeg bliver trygg Da ofre jeg vil Deg her og der ære Din her og der være Gud hjelp meg der til. T: Knud Sevaldsson Bang (1633-1694) K: Rynning (1954), s. 102-103 F: Leif Haugen (2010) C: Sal 86, 1-4 og Sal 91, 7-16 |
|