|
En rose er utsprungen
En rose er utsprungen
I verdens is og sne,
Skjønt kulden lukker blomster -
Hvor kunne det vel skje?
Den hadde rot i himlen,
I lystets varme hjem,
Men knopptung bøyde grenen
Seg ned i Betlemhem.
Den var et ord til verden
Om sommeren hos Gud;
Fra hjertets egen hjemstavn
Den bragte kjærlig bud.
Takk, Herre! Jeg fikk tro deg
Da nøden ble meg stor.
Ei kunne rosen komme
Opp av vår frosne jord!
Ditt åsyn, det skal trøste
Meg på min nyårsvei;
Du nådig mine røtter
Vil plante om hos deg.
T: Jørgen Brochmann (1918?)
M: Med strålekrans om tinde
S: Landstads reviderte salmebok 134
B: Leif Haugen (2008)
Tilbake
til hovedsiden
|
|
|
