Fra helvete og tilbake igjen


		ROENS GODE STRID - JUNI 2007 1 MER AKTUELT I DAG ENN I GÅR H vem kunne ane hva denne unge og livssterke gutten skulle måtte gå igjennom i livet. I dag bruker Thor Åge seg selv som eksempel - for andre mennesker - på den kampen vi står i, mellom det som vil ødelegge oss, og Jesus som vil frelse oss - og hva det vil si å ikke gi hele sitt hjerte over til Frelseren. Vi er ubønnhørlig i en krig mellom Gud og djevelen, og vi må velge selv med et helt hjerte hvilken side vi skal være på. TGS Artikkel nr. 515 Av Thor Granlund A v alle de forunderlige menneskeskjebner og spesielle personer som jeg har møtt og kjent gjennom livet, så er Thor Åges skjebne en av de mest forunderlige og vanskelige å skrive om. Da jeg nå skal feste denne historien til papiret, så er det noe jeg ikke ønsker å gjøre, rett og slett fordi det er for vanskelig. En av grunnene er at Thor Åge har vært, og er en av mine aller beste og næreste venner, ja, så nær som en bror kan være. Og fordi det ligger så mye mye mer bak en sånn historie - ja, et helt liv av opplevelser, følelser, prosesser og forunderlige ting, som aldri er mulig å få frem på et papir - uten å skrive en hel bok. Ja, selv om jeg skrev en hel bok, er jeg redd for at ting blir dratt frem på en ikke riktig måte. Bildet er for kompleks. Historien er for svær, følelsene for sterke. Kort sagt, oppgaven er for vanskelig for meg. Men når jeg nå skal gjøre det, er det med den største respekt. Slik begynte vårt vennskap. Thor Åge er født og vokste Bilde: Thor Åge Marthinsen - som ung i Tønsberg i 1974 N ORGES FRIE JESUSMAGASIN 2 TROENS GODE STRID - JUNI 2007 opp i Tønsberg, sammen med sin mor og søster, i et sparsommelig arbeider samfunn. Man hadde ikke for mye å rutte med, og alle mennesker ønsker jo å få mest mulig ut av livet. Så når man syntes at livet ble for vanskelig, så var veien til hasj, og etter hvert sterkere stoffer, svært kort. Allerede som 7-8 åring, begynte Thor Åge å røyke hasj. Skolegangen ble det ikke mye greie på, og allerede som 13 åring, blir han innlagt på barnepsykiatriske avdeling, men ingenting hjalp. Thor Åge - som så uendelig mange andre - fikk venner og kamerater som brukte narkotiske stoffer, og etter hvert, alt som det livet bringer med seg. Og Thor Åge havnet etter hvert inni den kriminelle skyggesiden av livet. Etter noen år, når stoffproblemene var i ferd med å ta knekken på denne unge og ressurssterke gutten, ville Vår Herre det slik, at Thor Åge kom inn på Finnerud gård, som den gang var et kristent rehabiliterings opplegg på Østlandet. Der begynte han for første gang å tro på Jesus, og derfor ble han videresendt til Smyrna Bibelinstitutt, som er en bibelskole i Tønsberg. Man trodde og håpet på at han her ville få sjansen til å komme seg ordentlig på beina, få kristne venner og bli sterk nok til å holde seg borte fra narkotika miljøene. Akkurat på den tiden begynte jeg også på Smyrna bibelskolen, og bodde da på en liten hybel der i byen. Det var her jeg første gang møtte Thor Åge, det var i 1974. Vi var like gamle, hadde samme navn, hadde like langt hår, som man skulle ha den gangen, og samme innstilling til livet. Vi ble snart svært gode kamerater, og det ble til at jeg bodde en del hjemme hos ham, sammen med moren hans, som jeg husker som et veldig koselig og snilt menneske. Jeg ble liksom en del av familien på den tiden. Schæferhunden til Thor Åge, Rikki, ble bestevenner med meg, og det var slett ikke alle den hunden godtok - sånn med en gang. Kort sagt, vi var mer enn bare brødre. Vi opplevde begge at vi hadde et Guds kall i våre liv. Det var en høyere plan bak det hele. Gud hadde en mening med dette, som vi selvfølgelig var for unge til å forstå fullt ut den gangen. Det var på dette tidspunktet at Thor Åge fortalte meg om faren sin. Det husker jeg veldig godt. Forsiktig og betenkt, fortalte han at faren hadde vært sjømann. Jeg forsto at det var noe han ikke hadde lyst til å si. Noe det unge menneskesinnet kjempet med å prøve å fortrenge. - Men så kom det: Faren hadde falt over bord fra skipet, i et særdeles uheldig farvann, og han ble spist av en hai. Dette vokste Thor Åge opp med - uten en far - og med denne skrekkforestillingen malt i sitt sinn. Slikt setter spor, og blir en livsbelastning, som vi andre ikke helt forstår. Jeg forsto at Thor Åge ikke ville snakke mer om det. Tiden gikk, miljøet og opplevelsen av bibelskolen ble etter hvert ganske turbulent, uten å komme nærmere inn på det. Verken Thor Åge eller jeg var av den typen som kunne bli oppfanget av et slikt system, det ble rett og slett for trangt. Dessuten hadde Gud en helt annen plan. Etter bibelskolen, dro vi fire stykker ut på en lengre trosreise, for å evangelisere - og tanken var å starte et opplegg hvor vi kunne ta oss av andre ungdommer som ville være Jesu disipler, og som trengte hjelp og et fellesskap å være i osv. Det ble en opplevelsesrik reise. Vi opplevde mirakler på mange måter, og vår tro ble styrket. Vi levde nært Jesus. Men livets hjul rullet videre, og mange ting kom til å skje - for mange ting til å få med i denne historien. Kjæresten til Thor Åge slo opp, og ble sammen med en annen. En som faktisk etter hvert ble sammen med meg i det samme kall jeg hadde fra Herren. Dette var ikke noen lett situasjon. Hvordan kan man takle noe slikt? Dessuten skjedde det en annen tragedie. Den kjære schæferhunden til Thor Åge ble påkjørt av en bil, det kjæreste han hadde på jorden. Livet begynte å falle sammen igjen for Thor Åge. Nå befant jeg meg på et annet sted i landet, og Thor Åge faller ut på kjøret igjen - tragedien var enda engang et faktum. For å gjøre det så kort som mulig, så giftet Thor Åge seg etter hvert, og alt syntes som om det skulle stabilisere seg igjen, alt skulle bli bra. Ja, det T ROENS GODE STRID - JUNI 2007 3 MER AKTUELT I DAG ENN I GÅR så ut som livet endelig skulle falle på plass. Thor Åge og Ellen fikk en sønn, som de kalte Daniel, det samme navnet som jeg kalte Thor Åge. Navnet etter Daniel i Bibelen som ble kastet til løvene. Det var et navn han var stolt av. Vi som var sjelefrender og navnebrødre - dette betydde mye. I dag skøyer Thor Åge med at han ble kastet til løvene, men de ville ikke ha ham, han var uspiselig for dem! Så igjen, etter hvert, mistet jeg kontakten med ham, og det gikk mange år, da jeg var opptatt med mitt kall i mitt liv, der jeg var satt. Og min bror Thor Åge hadde jeg ikke kontakt med, da han var opptatt med sitt liv, på sin måte, i denne perioden. Og livets hjul rullet ubønnhørlig videre. Så en dag får jeg høre at kona hans, som han elsket veldig høyt, hadde brent inne, i en brann i huset deres. Jeg kunne nesten ikke tro det. Dette var for ille. Man kan nesten ikke ta det inn. Og ikke nok med det, hans yngste sønn, som jo var en videreføring av hans liv, ja, hans eget kjøtt og blod - for ham var livet også blitt for tøft, og han - i sin unge alder - døde av en overdose med narkotika. Dette er nesten for tøft å skrive om, men livets hjul ruller altså uavbrutt ubønnhørlig videre. Det uunngåelig skjer igjen, livet blir bare alt for tungt, og Thor Åge søker trøst i rus, og havner igjen ute på kriminalitetens veier - for det er dessverre bare den veien narkotikaen fører. Det var liksom ikke noe annet alternativ. Sånn så det i hvert fall ut for Thor Åge da. Og dette livet førte etter hvert til lange fengselsopphold. Det ble etter hvert mange år i fengsel, i miljøer som vi utenforstående ikke er i stand til å forstå. Tilsammen ble det 20 år bak murene, det er nesten halve livet. Jeg vet at troen på Jesus lå innkapslet et eller annet sted dypt inne i hjertet hans, det var ikke det, men veien tilbake syntes for lang og umulig. Nesten et helt liv har nå passert siden den gang. Livets hjul stopper ikke så lenge vi enda er i denne verden, og årene forsvinner fort... En dag ringte mobilen min, mens jeg var ute og kjørte bil, og jeg var akkurat på vei inn mot trafikkbommen inn til Oslo, hvor jeg bodde på det tidspunktet. «Hallo, sier jeg, Thor Granlund her...» «Hallo, min kjære kjære bror, hører du hvem det er...?» Pause... Jeg kjente jo stemmen selvfølgelig, men kunne i et sekund ikke tro det. Stemmen fortsatte. «Det er din bror Thor Åge Marthinsen...» Ja, i et øyeblikk kunne jeg nesten ikke konsentrere meg om kjøringen, men jeg kunne heller ikke stoppe bilen da, vi var i full fart på E18 i stor trafikk. Thor Åge, med sin nye kone, den søte, snille og elskverdige Ann-Karin, som også har en smertefull historie bak seg, de hadde nå flyttet inn på Evangeliesenteret. Livet hadde i sannhet begynt helt på nytt for begge to. Thor Åge hadde vært leder på en av sentrene en tid, og de hadde det relativt veldig godt i denne perioden. Nå måtte vi bare møtes igjen, og det gjorde vi, ikke lenge etterpå... En av Thor Åges mange prøvelser, blant alle de andre, var at myndighetene nektet å gi ham førekort. Hans store lidenskap var bil. Han visste alt om biler, og han hadde kjørt så mye bil som noen andre - men uten lappen - fordi myndighetene nektet ham førekort. Dette var jo selvfølgelig for vanskelig å leve med, så han finner forståelig nok nødløsninger, og disse nødløsningene var det jo myndighetene mislikte så sterkt, at de nektet ham lappen for alltid. Og slik var det bare. Mens Thor Åge og Ann-Karin etter hvert ble boende i et lite koselig rødt hus på et nydelig sted i Ørje, og han er engasjert i Ørjetun Evangeliesenter - og alt er bare på vei oppover - så begynner ting å skje igjen. Han er ikke i Guds fullkomne plan og vilje med sitt liv, som han selv fortalte: «Jeg hadde ikke gitt hele mitt hjerte fullstendig til Jesus. Jeg hadde en liten bakdør som sto åpen...» Men Herren søkte etter å få hele hans hjerte. Så skjer det dramatiske og uventede. Livet er turbulent. En dag i desember, kjører han bil igjen. Denne gangen, som han selv fortalte, i 120 km. i timen, og han kjører rett inn i en fjellvegg, så bilen blir totalvraket, ja, simpelthen knust. Her skulle hans liv ha endt, sett med menneskelige øyne. Men, som han selv fortalte: Den som satt N ORGES FRIE JESUSMAGASIN 4 TROENS GODE STRID - JUNI 2007 helt uskadd i grøftekanten etter smellet, og bare var opptatt med å telle tusenlappene - om alle var der enda - det var Thor Åge! Gud hadde holdt sin hånd over ham, og mirakuløst spart hans liv. Det var et mirakel. Gud ønsket å fortelle ham noe. Men som Thor Åge selv fortalte: «Jeg var ikke helt overgitt til Jesus, jeg holdt igjen noe, og ville ikke gi mitt hjerte fullstendig over.» Vi forstår at det er en voldsom kamp om hans liv. Djevelen vil ha sin del, og Gud vil ha hele hans hjerte, og Han gir seg ikke, men Han tillater mange ting - for oss, umenneskelige ting - å skje i våre liv, for å prøve å få oss frem til full overgivelse. Gud gir oss sjanser igjen og igjen, det er som om Han aldri gir opp. - Nettopp fordi Han ønsker så mye mer for oss. Hans planer er så mye høyere, og det står om et liv i evigheten. Men, allikevel, snart skulle Thor Åge få en sjanse til - og det skulle være den siste sjansen - for det sa Gud selv i flere konkrete budskap gjennom andre. Og denne gangen tok Gud storslegga i bruk. Livets hjul stoppet altså ikke her. Det trodde djevelen, men Gud lot hjulet rulle videre. En dag - og denne kompliserte historien tar vi ikke med her i detaljer - men for å si det kort, Thor Åge blir sveket på det dypeste av en annen kristen «bror», som han hadde satt sin tillit til. Dette sviket er så alvorlig, at Thor Åge reagerer med hele sin styrke i et øyeblikks avgjørelse - han følte at han rett og slett ville drepe denne forræderen. Han var absolutt bestemt på å fjerne denne fyren fra jordens overflate. Han løper av gårde i blindt raseri - styrter ned trappene, og, det utrolige skjer igjen - en usynlig hånd gjør at han sklir, og faller og skader seg slik, at han ikke er i stand til å fortsette for å drepe den andre. Som han vitnet om siden: «Gud forhindret meg i å gjøre det. For hadde jeg gjort det, hadde jeg sittet inne i fengsel resten av mitt liv, og hadde aldri fått oppleve å komme inn i Guds kall og ledelse for livet mitt.» Men kampen om hans liv fortsatte selvfølgelig. Og her skal kona hans, Ann-Karin, få fortelle denne dramatiske historien videre: (Ann-Karin forteller:) Det som skjer videre, begynte egentlig kl. ti på tolv den 13. juni 2001, da min mann, Thor Åge, får en telefon fra en venn som har gått tom for bensin på sin bil, og han står uten penger 4 mil fra Ørje. Thor Åge kler på seg, og går ut i garasjen og finner en kanne med bensin, setter seg på motorsykkelen, starter opp og skal kjøre. Da roper jeg ned til ham: «Kjør pent nå da, så vi sees igjen!» «Jada,» roper han tilbake. Han kjører så ut, og det blir begynnelsen på en grusomt tøff og vanskelig tid, en tid som har vært helt utrolig tøff for oss begge, på alle måter. Kl.12:10 kjørte Thor Åge ut av veien i veldig høy fart, han kjørte i en stolpe ca. 6 km. fra huset der vi bodde. Ved 14:15 tiden fikk jeg telefon fra Torild, som da hadde vært første bil på ulykkesplassen, da var Thor Åge sendt med helikopter til Ullevål sykehus. Han hadde vært død på ulykkesstedet i ca. 5 min. Det ble bekreftet av en sykepleier som var blant de første som kom til ulykkesstedet. Men ved ankomst til Ullevål var livet vendt tilbake pga. folk som ba for ham der på stedet. På sykehuset blir han lagt i respirator, der han blir liggende i 3 uker og 5 dager, uten å røre en finger. Så får jeg en telefon fra overlegen på Ullevål, som forteller at mannen min var veldig hardt skadet. Han hadde blitt delvis lam i halve siden av kroppen, han var blind på høyre øye, hadde fått 3 alvorlige hjerneskader og kravebeinet var røket, så en masse operasjoner var i gang. I kjeven og hodet ble det lagt inn en masse skruer og plater. Legene visste ikke hva utfallet ville bli, men gav meg lite håp om at han ville bli bra igjen. De fortalte meg på en måte at han kom til å bli lam, ja, i det hele tatt en grønnsak, og de oppfordret meg faktisk allerede da til å se etter en annen bolig. I denne utrolig vanskelige tiden, hadde jeg heldigvis Inger og Hans Dagerød, som i sammen med Torild og Jan T ROENS GODE STRID - JUNI 2007 5 MER AKTUELT I DAG ENN I GÅR Erik var det eneste paret som støttet meg under hele tiden. Så stor takk til dem, uten Gud og dem, ville jeg ikke ha klart den tiden. Legene på Ullevål spurte meg om jeg var sterk psykisk, for hvis ikke, så rådet de meg til å vente med å se Thor Åge, for han var veldig skadet. Så legen ringte meg 5-6 ganger daglig, og holdt meg orientert. Langt om lenge kom den tirsdagen hvor han rørte på høyre storetå, ja, da lyste soverommet opp, og det tok jeg da som et tegn fra Gud på at mannen min ville overleve, samtidig da, trodde jeg faktisk det hadde klikka for meg. Så fortalte legene at han hadde 3 store hjerneskader, hadde brudd på tinningsbeinet og skillebeinet , og at han ikke kunne snakke , og var veldig redusert, og han ville trenge mye og sterk rehabilitering i mange år fremover. Han ble da overført til Fredrikstad sykehus, der jeg begynte å besøke ham. Der kom også Hans og Inger og barna, og først da så vi i praksis hvor skadet han var. Men så hadde ikke legene regnet med Jesus i denne prosessen, for det er kun ham og ham alene, som skal æres for at mannen min har blitt frisk - og er det han er i dag, og at Herren selv har lagt ned en visjon i hans hjerte, som for snart 2 år siden ble skapt frem her på Østerbo, da vi begge kom til Gjærberg. Thor Åge veide da 48 kg. og ikke kunne han synge, og ikke snakke ordentlig. Han brukte en dosett med piller pr. dag (det er ganske mye), røyka 4 pakker tobakk i uka, og først da begynte Gud å jobbe, og vi ser alle hva Gud har gjort inntil i dag. Han har gjort det umulige mulig, Han har åpnet dører i visjonen, og i hans og vårt liv, som ingen - og i hvert fall ikke vi - trodde var mulig. Jeg husker veldig godt for tre og et halvt år siden, da han gikk de 30 meterne ned til postkassa, og falt om - reiste seg og kjempet seg tilbake igjen. Han hadde logoped fire ganger i uken, og han lærte sakte men sikkert å snakke ganske forståelig igjen, men vi hadde ikke noe særlig håp dengang om en full tilbakeføring til det livet som vi alle ser han har fått i dag. Så takk til Gud, Evangelisenteret og ledelsen på Østerbo for rehabiliteringen, og for at Gud har fått sin vei i våre liv. Kjærlig hilsen Ann-Karin. Så hva var Guds plan for Thor Åge. Guds vei opp er alltid først ned. Og nå var Thor Åge nesten blind, kunne ikke snakke, delvis lam, flere hjerneskader osv. osv. Lenger ned kunne han ikke komme. Men Gud hadde vært nødt for å bryte ham ned for å få ham opp på sin vei. Livet vårt er en prosess, og når det gjelder store og sterke personligheter må Gud bruke hardere midler. Gud elsker oss med en evig kjærlighet, og han gir seg ikke før han har fått tak på oss. Når vi ødelegger oss selv, kan Herren gå langt i å prøve i å hente oss inn igjen. Thor Åge bruker i dag seg selv som eksempel, og legger ikke skjul på at han ikke tidligere hadde gitt hele sitt hjerte til Jesus, og det er årsaken til alle problemene. Kona, Ann-Karin, forteller også at da Thor Åge kom hjem fra sykehuset, som et ødelagt vrak, ringte det på døren hos dem, og en venn - en predikant som heter Svein Tangen fra Ørje - kom på besøk. Han hadde fått et budskap fra vår Far i Himmelen, om at Gud ville gi Thor Åge en siste sjanse, og at han ville bruke ham i en mektig tjeneste, som andre mennesker ville misunne ham! Dette var jo en veldig trøst, og en stor oppmuntring i en slik situasjon. Og neste dag skjer det samme igjen. En annen evangelist, Robert Rønning, kommer da med faktisk akkurat det samme budskapet, som han hadde fått fra Herren til Thor Åge. Det var en klar stadfestelse på det første budskapet. Og ikke nok med det, men på orienteringsmøtet Thor Åge holdt, den 4. april 2007, angående det arbeidet han nå holder på å bygge opp - så kom en annen pastor med akkurat det samme budskapet. Det var nesten nøyaktig de samme ordene og de samme løftene, som to ganger tidligere hadde blitt gitt ham fra Herren, om at dette ville bli hans siste sjanse, men at Herren ville bruke ham på en mektig måte! Thor Åge sier i dag at han vet hva Gud har kalt ham til. Derfor er han i dag konstant i N ORGES FRIE JESUSMAGASIN 6 TROENS GODE STRID - JUNI 2007 farta med å bygge opp denne nye visjonen, han i dag kaller: Alfa og Omega . Resten av livet vil han bruke all sin tid og kraft til å hjelpe og forebygge og forkynne for dagens ungdommer og for de innsatte. Og for hvem som helst som vil høre om at det er et håp, og det er å gi hele sitt hjerte til Jesus. For at de skal unngå å komme i samme situasjon som ham! Thor Åge - av alle - vet hva han snakker om. Han har vært igjennom helvete, og tilbake igjen, og det er bare ved Guds nåde. En hendelse som gjør Thor Åge så sikker, er det som skjedde under et bønnemøte på Østerbo. På det tidspunktet veide han bare 49 kg. Han satt der og følte seg veldig utilpass, hadde tannverk og ville helst bare dra hjem. Da plutselig føler han at Herren bare løfter ham opp og frem. Han ble båret frem, som han sa, og knelte i bønn til Herren. Da plutselig åpner hele veggen seg foran ham, og han ser klarere enn som på en film, alle fengslene i Norge og i Europa - som han forklarte det! Han ser de innsatte og deres situasjon og Herren taler til ham og gir ham et klart kall til å arbeide iblant ungdommen og de innsatte i hele Europa. Thor Åge poengterer at dette skjedde som svar på bønn, etter at han hadde lagt fra seg tobakken bl.a. Han poengterer at dette er en viktig faktor. I dag har Gud mirakuløst reist ham opp, og helbredet ham på alle områder. Fra å ikke kunne snakke, og være nesten både blind og lam. Så taler Thor Åge i dag som en predikant, og alle skavankene er helbredet. Hele gutten er et omvandrende mirakel, og som han sier selv: «Det er bare nåde. Men vi må gi absolutt alt til Jesus!» Dette poengterer han hele tiden. Dette er historien bak, men hva skjer rundt Thor Åge i dag? I dag er hans Gudgitte visjon, som han kaller Alfa og Omega en realitet. Han får nå lokaler til denne virksomheten i Halden og flere andre steder, bl.a. i Sandefjord. Tingene har lagt seg til rette. Han får også sertifikat og bil til bruk i denne tjenesten, noe som har vært hans livsdrøm. Han har allerede et team av medarbeidere rundt seg. Full støtte fra fylkesmannen, politikere, politi og fengselsmyndigheter osv. Listen ville bli uendelig lang hvis alt skulle tas med! Men vi må ha med noen sitater fra noen forskjellige myndigheter, fordi det beviser hvilken stor Gud vi har - og at alt er mulig, bare vi overgir alt til Herren: «Takker for hyggelig samtale og nyttig møte hos justisministeren 4. januar 2007. Kriminalomsorgen region sør, ser svært positivt på det engasjement du og ditt tiltak har overfor ungdom i faresonen...» Med hilsen Rita Kilvær, assisterende regiondirektør. «Vi takker for ditt sterke engasjement... kriminalomsorgen setter pris på at frivillige organisasjoner engasjerer seg for de innsatte. Det at... du kan komme inn i fengslet og deler noen kvelder med de innsatte, der er av stor betydning... Ønsker deg lykke til med ditt videre arbeide.» Med hilsen Suzanne Five Fung. avdelingsdirektør (Justisministeren). Bilde: Thor Åge ber for fremmøtte til forbønn etter orienteringsmøtet han hadde om Alfa og Omega den 4. april 2007. Foto: Thor Granlund. T ROENS GODE STRID - JUNI 2007 7 MER AKTUELT I DAG ENN I GÅR «Prison Fellowship har, i likhet med flere som jobber med disse problemstillingene, fått stor tillit til Thor Åge Marthinsen...» Hilsen Ingvald Viken Formann i Prison Fellowship. «Viser til hyggelig møte hos meg den 4. januar (2007). Takk for en nyttig samtale om viktige spørsmål... Jeg setter stor pris på å få denne type innspill... jeg takker for innsatsen, og ønsker deg lykke til videre i arbeidet.» Med vennlig hilsen Knut Storberget Statsråden i Justis og politidepartementet. Selve konseptet eller den konkrete og praktiske gjennomføringen, tar vi ikke med her. Det er alt for mye å komme inn på i en slik artikkel. Men jeg tipper vi alle får høre mere fra vår kjære bror Thor Åge, og Ann-Karin, i tiden som kommer. Jesus lever og han har alt under kontroll. Thor Åge og Ann Karin kan kontaktes på mobil: Thor Åge: 48-30 38 46 Ann-Karin: 41-75 26 92 Bilde: Lykkelige Thor Åge og Ann Karin i dag. Foto: Thor Granlund. Noen opplysninger fra Thor Åge i Alfa og Omega. P å nyhetene på TV2, den 19. februar 2007, fikk vi høre at 1864 barn rømte til Oslo og oppsøkte rusrelaterte miljøer i 2005. I dag, februar 2007, er tallet steget til 3800 barn i alderen fra 9-16 år . Dette er nesten en økning på 50 % på to år , og dette kjære venn, er jo en tragedie for vår oppvoksende generasjon. Fakta i denne problemstilling, er at dette har en vanvittig smitteeffekt blant ungdommen, så vi må bare forebygge - og forebygge til gagns, og fortelle disse barna konsekvensen av å begynne å gå den veien, ja, den veien som jeg selv har gått i 40 år, og som nesten har resultert i døden for meg. Men jeg er ikke død, men jeg lever for å advare den oppvoksende generasjon mot den veien som jeg har gått på, og hvilken pris jeg har måttet betale ved å velge feil vei. Og igjen vil jeg presisere at disse barna er Norges nye store generasjon av innsatte i våre fengsler. Og derfor er det viktig å forebygge, også når disse barna har kommet i fengsel, er blitt nyktre, og har fått evnen til å kanskje tenke litt fornuftig. Og det er her *Alfa og Omega* ønsker et tett og nært samarbeide med hver enkelt kontaktbetjent, for å kunne se og følge opp de unges motivasjon over tid, og dermed se om den innsatte er motivert til å begynne på en ny vei uten narkotika og kriminalitet, og samtidig skape motivasjon hos hver enkelt, hvis den ikke er der - noe den som regl ikke er - for i dag ser ungdommen kun løsningen i sex, narkotika og rockemusikk. Tenk på dette: I 2006 ble disse mengder med narkotika beslaglagt i Norge: 80 kg. heroin 55 kg. amfetamin 200 kg. hasj 6000 ekscydi 8 tonn (8000 kg.) kokain som ble funnet på en trailer i Spania, og som var beregnet på Europa og Norge. Det er her Alfa og Omega kommer inn i bildet. Be for oss!