Ruben forteller....
Jeg ble født 21 august i 1985.
Da jeg ble født på Sarpsborg sykehus, ble jeg født med navlestrengen rundt halsen. i tillegg til det så kom jordmoren rett fra fest å meget påvirket av alkohol og skulle ta meg imot. Hun dro meg så hardt ut at jeg endte opp med tortkollis, de første årene i livet. Det gjorde at jeg fikk problemer med nakken og klarte ikke løfte armene helt opp. fortsatt er ikke nakken helt i sitt ess!
Jeg begynte da som baby å gå til fysioterapi, terapauten der sa til foreldrene mine at han aldri før har sett en gutt med så mye pågangsmot og energi.
I etterkant av dette fikk jeg diagnosen AD-HD og Tourette syndrom. Les mer om dette her
Mine sterkeste symptomer som barn og i skolesituasjonen ellers.
Hyperaktivitet
Mangel på impulskontroll
Konsentrasjon
attferd generelt
Tics
Ufrivillige lyder (Vokale tics)
Ufrivllige bevegelser (Motoriske tics)
Problemet som diagnostisert i skolen og som barn og ungdom ellers, ble jeg fort et mobbeoffer av en radikal karakter. Og jeg hadde ett ``Værsting`` stempel,,, gjennom de tre årene på ungdomskolen. Ikke av at jeg en værsting i den forstand, men nettop fordi jeg ble så hardt mobbet over lang tid, og til tider i værste fall fikk juling av medelever pga at jeg var litt annerledes.
I ettertid av skolen Slet jeg med videre utdanning. Har absolutt ingen utdanning i dag. Arbeidslivet har også vist seg å være ganske så nytteløst i lengden, fordi konsentrasjonen svikter. Så jeg er i dag 100% medvirkende i alfa og omega prosjektet, og med en ung ufør så klarer jeg meg.
Videre har jeg vært inn og ut av psykiatrien fram til jeg var 18-19 år. hadde min siste utredning i 2004, hvor de fjernet H,en i AD-HD. Noe som betyr at jeg i pubertetsalderen vokser av meg de hyperaktive symptomene. Jeg har over halvannet år tilsammen på lukket og åpen avdeling innenfor psykiatrien. Var før veldig plaget av angst og slet med å kunne se positivt på livet generelt. som en selvmedisinering og en egen måte å trøste seg på , ruset jeg meg på amfetamin i en periode fram til jeg ble 18 år. Dette begynte såkalt uskyldig`` fra røyk til alkohol. fra alkohol til hasj. og fra hasj til amfetamin. Bare den lille tiden jeg ruset meg kan jeg si med sikkerhet at amfetamin er ett av de farligste stoffen man kan ruse på, fordi det går rett i hjernen på deg å spiser deg opp sakte men sikkert. Det er dagens virkelighet og sånn er det bare enten man vil høre det eller ikke.
Uten å nevne for mye, vil jeg også ta med her at min mor i 1996 da jeg var 10 år reiste fra meg og søskna mine. Dette fordi hun fikk problemer å ikke kunne ta vare på oss da. hun har vært borte siden det, rundt 11 år nå. men nå har hun det bra og vi har jevnlig kontakt.
Dette året ble pappa alene med meg og søstera mi som er 14 måneder eldre. Han var på daværende tidspunkt under rehabelitering på Østerbo evangeliesenter. Veien han har gått etter det året for 11 år siden står det en STOR RESPEKT AV! Alt jeg har lært og mye av det jeg i dag praktiserer med AD-HD arbeide og ikke minst alfa og omega har jeg fra pappas vei med Gud, og hans lydighet og trofasthet innfor Herren er absolutt det beste man kan ta med seg. Pappa startet opp og drev ett ettervern for tidligere rusmisbrukere i Sarpsborg fra rundt år 1997. dette drev han i en 6 års periode og her fikk han av guds nåde være med å redde mange rusmisbrukere og Alkoholikere til et nytt liv!
I tillegg har jeg alltid hatt et bra forhold til pappa og han er forbilde når det gjelder å hjelpe andre mennesker.
Det var litt om meg. (nyere oppdateringer kommer!)
